Forskeren som ble direktør

Han retter seg opp, ser nysgjerrig på meg og svarer, – Jeg er vel en enkel gutt fra Namsos. Litt senere kommer det fram at han elsker havet, selv om  ryper, rein og rovdyr har fylt arbeids­dagene. Biologi­professoren, som nettopp har inntatt sjefsstolen på SNO, beretter ivrig om menneskets plass i naturen.

– Velkommen til den andre dagen av elgjakta. Klokka er sju og jeg håper alle er kommet. Jeg tar navneoppropet først, sier jaktleder Martin Halstensgård. De 21 jegerne ropes opp en etter en og svarer i tur og orden. Ingen ting er tilfeldig hos dette bygdejaktlaget som forvalter den flere tusen år gamle jakttradisjonen i Dagali helt øverst i Numedal.

Når foregikk forskningsprogrammet ”Elg-Skog-Samfunn”? Hvilket år kom begrepet bestandsplaner inn i norsk hjorteviltforvaltning? Hvilket år ble kravet om en viltnemnd i alle kommuner fjernet? Hvilke drivkrefter har påvirket norsk hjorteviltforvaltning de siste 20 årene? Uttallige er spørsmålene om hendelser og årstall og betydningen av disse. Et bidrag til å friske opp hukommelsen og til å reflektere litt over betydningen av de forskjellige hendelser og begivenheter, kan være nyttig og interessant nå i jubileumsåret til ”Hjorteviltet”.

I over en halv generasjon har bortimot 2.000 sider med fagstoff om hjorteviltforvaltning kommet ut. Årets utgave av Hjorteviltet er den tjuende årgangen, og er igjen fylt med interessante tema.

Hjorteviltregisteret er kommet i ny utgave. All statistikk er samlet på et sted og hver enkelt viltinteressert kan via internett ta ut tabeller og kurver for «sitt område».

Vi har funnet fram til en godbit fra Hjorteviltet 2003 som tar for seg rådyrets hisorie vårt nordligste fylke. Her får vi en grundig innføring i rådyrenes innvandringsveier til Finnmark, samt en oversikt over svingningene i bestandene siden etableringen og frem til 2003. Forfatter er Steinar Wikan. God lesing!

Plathes eiendommer i Bindal består av tre atskilte skog- og fjelleiendommer på Helgeland som ligger i Bindal og Brønnøy kommune. Eiendommene har vært i familiens eie siden 1880, og det er i dag den 4. og 5. generasjonen som driver eiendommen. Dette er den største eiendom i Norge som eies av èn eier, med et totalareal på 650 000 da. Bare 10 % av dette er produktivt skogareal.