– Mangler du venner eller familie som gir deg tilgang til hjorteviltjakt må du gjøre noe selv. Det finnes jaktkurs og gjestejegerplasser, men det er opp til deg å være aktiv for å komme med. Grunneierne kan også bidra til rekrutteringen med å legge til rette for førstegangsjegere i jaktavtalene, sier Vigdis Jensen, NJFFs kvinnekontakt i Hedmark.

Mange gjennomfører jegerprøven, men uteblir når jakta starter. Denne utfordringen må løses for å sikre rekruttering av nye jegere i årene som kommer.

– Velkommen til den andre dagen av elgjakta. Klokka er sju og jeg håper alle er kommet. Jeg tar navneoppropet først, sier jaktleder Martin Halstensgård. De 21 jegerne ropes opp en etter en og svarer i tur og orden. Ingen ting er tilfeldig hos dette bygdejaktlaget som forvalter den flere tusen år gamle jakttradisjonen i Dagali helt øverst i Numedal.

Vi har funnet fram til en godbit fra Hjorteviltet 2003 som tar for seg rådyrets hisorie vårt nordligste fylke. Her får vi en grundig innføring i rådyrenes innvandringsveier til Finnmark, samt en oversikt over svingningene i bestandene siden etableringen og frem til 2003. Forfatter er Steinar Wikan. God lesing!

Plathes eiendommer i Bindal består av tre atskilte skog- og fjelleiendommer på Helgeland som ligger i Bindal og Brønnøy kommune. Eiendommene har vært i familiens eie siden 1880, og det er i dag den 4. og 5. generasjonen som driver eiendommen. Dette er den største eiendom i Norge som eies av èn eier, med et totalareal på 650 000 da. Bare 10 % av dette er produktivt skogareal.

Folk er villige til å betale mye mer for tiltak som reduserer påkjørsler av hjortevilt på vei enn det tiltakene koster. Samfunnet får således tilbake nesten 18 kroner for hver krone som investeres i siktrydding, og 4 kroner for hver krone som investeres i viltgjerde med viltovergang.  

Rådyrbukken kan virkelig kunsten å forføre. Han bruker sommermåned-ene til å hevde revir, og gir sitt nærvær til kjenne både overfor konkurrer-ende bukker og søkende geiter. For rådyrgeita er en moderne kvinne som selv går ut og velger sin hann. Dramaet pågår sommeren gjennom, før det hele kulminerer i noen salige seinsommerdager, fra slutten av juli og frem mot august måned.  

2007 vart det felt til saman 72 870 elg, hjort og villrein i Noreg. Dette er meir enn nokon gong tidlegare. Dei forvaltningsmessige utfordringa er samtidig mange, skriv NINA i ein ny rapport. Hjortebestanden aukar framleis i raskt tempo, og negative konsekvensar av høg bestandstettleik er no tydelege i alle overvakingsregionane. For elg og villrein er situasjonen meir nyansert. Medan det er betring å spore i område som tidlegare sleit med svekka bestandkondisjon, er trenden no negativ i andre regionar. For første gong er det levert ein årsrapport frå overvakingsprogrammet for hjortevilt der både elg, hjort og villrein er presentert samla.  

Ved overgangen til en stadig mer brukerstyrt forvaltning av viltressursene i Norge, gjennom lokal naturforvaltning og driftsplanarbeid, er det viktig å utfordre noen av de hyppigste brukte ”mantraene” i viltforvaltingen. Målretta avskyting er et slikt begrep som lett kan bli ei sovepute om vi ikke diskuterer dets innhold. I Norge har hjortejegerne siden innføringen av målretta avskyting i 1981 skutt gjennomsnittlig 32% voksen bukk i året, mens man i Østerrike ikke får felle mer enn 13% voksen bukk.  

I dag er det åpnet for elgjakt i 15 kommuner i Finnmark. Mange av disse er kommuner der en for få år siden hadde liten tro på at det kunne etableres fast elgstamme. Sist ut var Nordkapp som ble åpnet for elgjakt i 2006. Det viser seg at elgen klarer seg godt i områder uten barskog og lite skog generelt, bare beitetilbudet er tilstede.  

1. november 2006 satte Direktoratet for naturforvaltning (DN) i gang prosjektet ”Modernisering av norsk hjorteviltforvaltning mot 2015”. Prosjektet omfatter artene elg, hjort, rådyr og villrein. Det forventes at denne innsatsen skal bidra til å etablere grunnlaget for en bærekraftig og langsiktig forvaltning av alle våre hjorteviltarter. Innen utgangen av 2008 forventes det at det meste er gjennomført, men med muligheter for en forlengelse av enkelte spesielle tema i prosjektet i 2009.  

Går det an å forvalte en rådyrbestand? Hva kan vi forvente å få ut av det? Har vi vært opptatt av å forvalte en tildelt fellingstillatelse, og trodd at det er å forvalte en bestand? Ja, det er spørsmål det går an å stille seg.  

Dagens elgforvaltning krever god kunnskap om elgens bestandsdynamikk og arealbruk. Resultatene fra Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2009 skal bidra til et faglig grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgen i årene som kommer.  

- Vi kan med sikkerhet si at vi har hatt ulv i Åsnes i snart 30 år. Det var på slutten av 1970-tallet at vi registrerte at ulven hadde tatt elg i kommunen for første gang. Så langt har det etter forholdene gått bra. Det har vært få konflikter mellom storviltjegere og rovvilt. Mye av forklaringen ligger nok i at elgkvoten i liten grad er påvirket av ulven og at vi i alle disse årene "bare" har mistet en hund. Årsaken til at Åsnes har sluppet så billig unna er at vi ikke har hatt ulverevir i kommunen, men bare inntil. Det fikk vi ifjor sommer og dermed kan nok den fredlige sameksistensen gå mot slutten, mener Stein Erik Bredvold.  

Både elg og hjort tar nye områder i bruk. Trives de sammen eller er de konkurrenter og fortrenger hverandre? Når elgen eller hjorten inntar nytt land er det ikke uvanlig med noen skeptiske røster. Hvordan skal dette gå? Vi vet jo at elg og hjort ikke går i samme terreng! Erfaringer fra Sør-Trøndelag tyder imidlertid på at disse artene går svært godt sammen.