Summer loving: Usjenert rådyrromantikk

Det var nettopp en slik vidunderlig varm seinsommerdag, ennå tidlig i august at jeg befant meg på Storfosna. Ei om lag ti kvadratkilometer stor øy midt i landet, hvor vi var i gang med merking av rådyr. Jeg var ute og ruslet langs en tilbaketrukket sti, da jeg fi kk øye på et par i lidenskapelig omfavnelse på lysningen foran meg. De sirklet lekende rundt hverandre, mens de småbet og nappet. Så oppslukt av kurtisen og hverandre at de ikke merket mitt nærvær.

Hun lot til å spille kostbar, men så tross alt ut til å like tilnærmelsene hans. For ganske snart vendte hun baken til, og han besteg henne. Jeg på min side grep etter penn, stoppeklokke og… Heey, hvor var notisblokka? For en feltbiolog med en nærmest pinlig nøyaktig trang til presis dokumentasjon av felttilværelsen, kan det å bli overrumplet uten utstyret i orden fortone seg som et mareritt. Især når han kommer uforvarende over noe så sjeldent som det sødmefylte møtet mellom et rådyrpar i brunst. Men til alt hell var jeg ikledd kortbukser.

I løpet av den drøye halvtimen seansen varte noterte jeg frenetisk ned all aktivitet på lårene. Begge beina var snart fullskrevet med dyrebare notater som dokumenterte det sjeldne møtet. I alt kopulerte paret intet mindre enn 15 ganger. Innimellom slagene ladet de opp med en kort hvil og småbeiting. Endelig, forsvant de inn i skogen, og jeg løp tvikroket mot bilen i et forsøk på å berge notatene mine fra regnet som begynte å falle.

LES HELE ARTIKKELEN (PDF)