Hjortelusflua sprer seg

Innpåsliten hjorteviltjeger

Det kryper og krabber i nakken, håret og innenfor genseren. - Den der skal flatklemmes, tenker du kanskje. Men flat er den fra før - og altfor hard til å knuses med en finger mot huden. Med kraftige bein med kroker på klorer den seg fast til hud og hår. Er du uheldig, biter den også. Men bare for å oppdageat dette ikke akkurat var livretten. Hjortelusflua suger blod av rådyr, elg og hjort. Menneskeblod vil den ikke ha. Faktisk gjør den en fatal bommert ved å lande på et menneske. Etter landing,kaster nemlig flua vingene, og da må den bli der den er. Så det er ikke rart at den klorer seg fast! Egentlig skulle den tilbringe vinteren varmt og godt i pelsen på et hjortedyr og leske seg på nærende blod fra verten. Men skulle det vise seg at det ikke var en elg, men derimot en jeger eller en bærplukker den landet på, kan den bare gi opp.

Sprer seg fort

Det er først og fremst i de sør-østlige deler av landet at vi finner hjortelusflua - foreløpig. Den første observasjonen ble registrert i 1983 i Halden-området. Deretterhar den spredd seg nordover for hvert år. I følge Statens instituttfor folkehelse, er den kun registrert til Våler i Hedmark i nord, men avisa Glåmdalen meldte sist høst om forekomsterså langt nord som i Trysil-skogene. Vestover er den registrerti Hurum, Lier og Asker. Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Avdeling for skadedyrkontrollved Folkehelseinstituttetforteller at hjortelusflua nå er vanlig i Østmarka utenfor Oslo, men foreløpig er den ikke kommet til Nordmarka. - Jeg regner med at oppmerksomheten rundt denne flua vil bli langt større når den også er å finne i den mye besøkte Nordmarka, sier Ottesen. Det er hjortelusfluas livssyklussom gjør at vi opplever den kun om høsten. Det er da puppene klekkes og de "nyfødte" fluene flyr for å finne seg en vert. Cirka fem dager har de på seg til å finne et vertsdyr. Har de ikke klart det da, vil de etter all sannsynlighetdø. De flyr derfor svært målbevisst rett mot det som måtte bevege seg i skogen, det være seg i tett kratt eller i åpent lende. Vel på plass på det de håper er et hjortedyr, kvitter de seg med vingene og baserer seg på å tilbringe resten av livet der.

Uvanlig utvikling

Etter 14 dager i hjortepelsen er de kjønnsmodne. De parer seg på vertsdyret, suger blod og venter på sommeren. Da begynner en fosterutvikling som skiller seg ganske mye fra andre insekters. Lusfluemoren utvikler én larve av gangen inni kroppen. Larven gjennomgår tre ulike stadier mens den blir «diet» med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i livmoren. Først når larven er ferdig utviklet, vil den «fødes» i et slags forpuppestadium.Hos hjortelusflua tar larveutviklingenbare tre dager, og det utvikles ca. 30 larver i løpet av sommeren. Etter fødselen går prepuppen i løpet av en time inn i et ekte puppestadium. Puppen slippes ned på bakken, gjerne der vertsdyret hviler. I september - oktober klekker puppene og en ny generasjon hjortelusfluer er på jakt etter elg, hjort eller rådyr. Preben Ottesen forteller at selv om hjortelusflua er ny her til lands, har arten eksistert lenge. Da steinaldermannen "Ötzi" ble funnet halvt innefrosset i en isbre i Alpene i 1991, ble det påvist at han hadde flere individerav hjortelusflue i strå-klærne sine. Og "Ötzi" levde for 5200 år siden.

Store stammer av vertsdyr

Hva som gjør at arten har tatt seg så voldsomt opp i de sørøstligedelene av Norge, kan ikke Ottesen si noe sikkert om. - Det at hjorteviltstammene er blitt så store, vil jo helt klart spille inn, sier han.
- Noen mener også at klimaendringer ligger bak, men det har jeg mindre tro på. Det er mange forholdsom påvirker bestanden av arter, og jeg tror ikke klima alene kan forklare dette. Det er ikke sannsynlig at hjortelusflua representerer noen fare for mennesker. Fordi den mister vingene når den har landet, kan den ikke flytte seg fra dyr til dyr. Det er derfor lite som tyder på at den kan overføre sykdommer slik som for eksempelflåtten kan gjøre. Men plagsomer den. Og det er ikke lett å beskytte seg mot den. Vanlige myggmidler har for eksempel ingen effekt. Det beste man kan gjøre er å plukke dem av seg og kaste dem vekk. Uten vingene vil det bety slutten for flua, selv om man ikke klarte å klemme den i hjel.

Hjortelusflua ble også omtalt i en artikkel i Hjorteviltet 2006. Den artikkelen kan lastes ned som PDF her.