Tips ossHar vi målretta avskyting i Norge? - en sammenligning med Østerrike
Ved overgangen til en stadig mer brukerstyrt forvaltning av viltressursene i Norge, gjennom lokal naturforvaltning og driftsplanarbeid, er det viktig å utfordre noen av de hyppigste brukte ”mantraene” i viltforvaltingen. Målretta avskyting er et slikt begrep som lett kan bli ei sovepute om vi ikke diskuterer dets innhold. I Norge har hjortejegerne siden innføringen av målretta avskyting i 1981 skutt gjennomsnittlig 32% voksen bukk i året, mens man i Østerrike ikke får felle mer enn 13% voksen bukk.
De siste årene har det vært et økende fokus i Norge på hvordan jakta påvirker evolusjon og økologi i hjortebestandene gjennom det vi kaller jaktseleksjon (se Samdal m. fl. 2003). Slik jaktseleksjon skaper ujevn alders- og kjønnssammensetningen i bestandene, og påvirker indirekte befruktningstidspunkt, kalvetidspunkt, vekst og overlevelse, atferd og evolusjonære prosesser hos hjorten (Hegland 2004). Gjennom innføringen av lokal naturforvaltning og driftsplanarbeid kan utfallet på jaktseleksjonen gå i to ulike retninger. Enten kan man fortsette med den samme avskytingen som i dag med høg fellingsprosent av voksen bukk (se eksempler på opptil 50 %: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2006), eller man kan få en økt ansvarsfølelse og interesse blant brukerne som fører til en avskyting oppimot de anbefalte tommelfingerreglene på 15 til 20% bukk (se Meisingset 2003 for eksempler av ulike uttak). Spesielt dersom de nyetablerte storvaldene er store nok vil ansvarsfølelsen hos jegerne kunne bli forsterka siden konsekvensen av dårlig avskyting kan ramme valdet og jegerne selv.
Les hele artikkelen (PDF)
 mindre.jpg)
Tips en venn