Felt meir hjortevilt enn nokon gong
2007 vart det felt til saman 72 870 elg, hjort og villrein i Noreg. Dette er meir enn nokon gong tidlegare. Dei forvaltningsmessige utfordringa er samtidig mange, skriv NINA i ein ny rapport. Hjortebestanden aukar framleis i raskt tempo, og negative konsekvensar av høg bestandstettleik er no tydelege i alle overvakingsregionane. For elg og villrein er situasjonen meir nyansert. Medan det er betring å spore i område som tidlegare sleit med svekka bestandkondisjon, er trenden no negativ i andre regionar. For første gong er det levert ein årsrapport frå overvakingsprogrammet for hjortevilt der både elg, hjort og villrein er presentert samla.
Første femårsperiode
Det nasjonale overvakingsprogrammet for hjortevilt vert gjennomført
på oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning. Norsk institutt for
naturforsking (NINA) er ansvarleg for dette arbeidet, og 2007 var det første av
fem år i ein ny kontraktperiode.
Heilt sidan starten av overvakingsprogrammet i 1991 har det vore ein
systematisk nedgang i bestandskondisjon innan dei tre overvakingsområda for
hjort (i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag). Denne
utviklinga er etter alt å døme relatert til den stadig aukande
bestandstettleiken. Dersom
bestandsveksten får halde fram, vil dei negative konsekvensane forsterke seg i
åra framover.
Bedre i nord enn i sør
Hos elg er kondisjonen framleis dårlegare i dei fleste sørnorske
bestandane samanlikna med bestandane frå Trøndelag og nordover. I de to
sørlegaste overvakingsområda (i

Utviklinga i vekter og kalveproduksjon viser at kondisjonen hos villreinen på Hardangervidda og i Setesdal Ryfylkeheiane no er i betring etter mange år med lave tal. Dette heng saman med ein målretta og vedvarande bestandsreduksjon. I dei nordlege overvakingsområda (Rondane, Snøhetta, Knutshø, Forollhogna) vert bestandane halde på eit stabilt nivå, som ligg lågare enn på 1980-talet. Likevel er det ting som tyder på bestandskondisjonen er i nedgang.
Vil ha betre kontroll av hjorten
Den største utfordringa i åra framover blir å få betre kontroll med
utviklinga i dei lokale hjortebestandane. Betre kunnskap, samorganisering og
definering av klare forvaltingsmål vil vere dei viktigaste faktorane for å
oppnå dette. Dei seinare åra har det skjedd store forbetringar med omsyn til
organisering av jakteiningar og etablering av fleirårige bestandsplanar. I
tillegg har dei fleste hjortekommunar innført sett hjort-registreringar. Dette
er mange steg i rett retning. For å redusere lokale konfliktar knytt til
trafikk- og beiteskadeproblematikk m.m., og for å ivareta ein god kondisjons-
og helsemessig status hos den norske hjorten, er det avgjerande at den lokale
forvaltninga no tek nødvendige grep for å få kontroll med bestandsutviklinga.
Kontaktperson i NINA: Erling J. Solberg (Erling.Solberg@nina.no)








 mindre.jpg)














Tips en venn